lørdag 9. april 2011

Eksperimentert med

Først av alt: gratulasjonar til dei fire terrengløpsgutane med vel gjennomførte løp i kortløype-mesisterskapet på Geithus:

Aleksander Lie nr. 7 i G15
Ole Maritn Røssland nr. 8 i G16
Stian Norheim nr. 11 i G15
Jørgen Jensen Axelsen nr. 11 i G 18/19.

Etter eit par kjappe rapportar bør det vera ekstra klart at eksperimentet med å la 15-, 16- og 17-åringar starta på likt var særs dårleg fundert.

På arrangøren si offisielle side står følgjande:

"Bakgrunnen for endringen i tidsskjema er følgende ønske fra NFIF: I terrengløp møtes utøverne på en distanse hvor det skal være trøkk og tette dueller. I de internasjonale mesterskapene (Nordisk, EM og VM i terrengløp) møter utøverne 30 - 150 utøvere på samme startstrek og vi ønsker at NM terrengløp skal være en forsmak på dette. Ved å la ungdomsklassene løpe sammen, vil vi få mye større felt og flere dueller for alle løperne. Nivået på utøverne vil være ulikt, og det vil normalt være praktisk gjennomførbart å ha 60-100 utøvere på samme startstrek. Utøverne ønsker selv disse duellene og vi får et mer komprimert arrangement som gjør det mer attraktivt også for ledere og tilskuere."

Dette er, med ein viss respekt, vissvass. Kva for utøvarar er det som ønskjer dette? Det er stor skilnad på korleis løypene - og startomåida - er ordna internasjonalt, i samanlikning med startområde på Geithus eller i Strandebarm, til dømes. I røynda skjer overgangen til større felt naturleg. Både i G18/19 og senior-klassen var det heilt naturleg store felt på Geithus. Då er det viktig at dei yngste utøvarane får motiverande felt til å halda fram til dei når alderen for slike felt - og for eventuelt internasjonal deltaking.

Det som det er muleg å tru på i sitatet ovanfor er aller siste delen: "...og vi får et mer komprimert arrangement som gjør det mer attraktivt også for ledere og tilskuere."

Håpet får vera at ein tar til fornuften når ein møtest til kortløype-meisterskapet i Strandebarm om eitt år.

1 kommentar:

  1. Sett fra andre siden av Nordsjøen må jeg si at jeg har sympati for begge posisjonene her. Med bakgrunn i hva vi har opplevd her i England når det gjelder terrengløp, var inntrykket jeg fikk av KM på Stord, via Kondis sin fantastiske reportasje, noe ”smått”. Små heat og fine grusveier. Men små heat i KM er vi vant til, og en kan selvfølgelig ikke skylde verken på arrangører eller utøvere for at sporten trekker få deltakere. I England er sporten derimot svært populær og det mange stevner med ”trøkk og tette dueller”. Utøverne og sporten er generelt mye tøffere. På det første skikkelige stevnet som vi overvar, som var en stafett med tre etapper over 3000 meter, måtte utøverne først stille seg i kø foran noen sluser. På signal ble slusen åpnet og deltakerne måtte løpe 10-15 meter frem til startstreken for å kjempe om en god plass. Over 100 lag. Her var ikke startområdet veldig bredt, og alle fikk selvfølgelig ikke plass i fremste rekke. Knuffing? You bet! I mange av løpene vi har vært vitne til er det mye knuffing på startstreken. Andreas har sågar opplevd å bli holdt igjen på startstreken av en konkurrent. Jeg sier ikke at det skal være slik i sporten, men slik er det altså i andre land, og da internasjonalt. I andre løp har det vært enda flere med, men der vi har vært har da startområdet vært svært bredt og med god plass til alle. Dette gjelder også de første 500 (ca.) meterne. Alle utøverne har hatt fri sikt til første sving langt der fremme. ”Rettferdig” og uten problemer for noen. I det engelske skolemesterskapet var det altså i år 500 jenter i klassen U17 på startstreken.
    Poenget: jeg tror at utøverne har godt av å lære seg at det er litt tett stemning og litt kamp allerede på startstreken, i alle fall for dem som har lyst å gå videre og konkurrere internasjonalt. Så jeg mener at store heat kan forsvares i et NM. NM er tross alt porten til internasjonal deltakelse. Men det fordrer at arrangøren legger til rette for store heat; at startområdet, inklusiv første del av løypen er dimensjonert for det, og at det er nok funksjonærer til at starten blir organisert og overvåket på en god måte. Det er heller ikke unaturlig at det er forskjell på et KM og NM.
    Forbehold. Jeg var ikke til stede verken på Stord eller Geithus, så jeg har selvfølgelig ikke grunnlag for å kommentere disse arrangementene direkte. Mine kommentarer er derfor av generell karakter.

    SvarSlett