Rapport frå Manchester II

Familien Iden ligg ikkje på latsida der borte i England - det var det vel heller ingen som trudde. Andreas spring og spring. No i helga blei det eit skikkeleg gjørmeløp av eit terrengløp. Og det er knalltøff konkurranse heile vegen og full innsats.

Herbjørn Sørebø hadde ein gong ein boktittel som var slik: "Bønder spelar ikkje tennis". Tittelen på rapporten frå pappa Jon denne gongen er litt i slekt, men berre litt:

Engelskmenn jogger ikke

Jeg har tatt med meg gymtøyet til England. Glad for jeg gjorde det, det er mange flotte alternativer til en fin joggetur her. Vi kan jogge langs elven Mercey (som ligger like ved der vi bor og som går helt ut til Liverpool), vi kan jogge i en av de mange flotte parkene, vi kan dra til kysten og jogge milevis på stranden, eller vi kan dra til Peak District og jogge i et nydelig fjellandskap. Og dersom det er mørkt ute er det interessant å løpe innover mot sentrum av Manchester gjennom småbyer som Withington, Fallowfield og ”The curry mile”, sistnevne med et stort innslag av asiatiske butikker og restauranter.

Engelskmennene er også glade i å komme seg ut, også med treningstøyet på. De går ikke bare på pub og fotballkamp. Men i motsetning til meg jogger de ikke; de løper. De raser av gårde, som om de deltar i et mosjonsløp, eller i alle fall som om de trener mot et bestemt et. Og dette gjelder alle utgaver: unge og gamle, kvinner og menn, de atletiske og de mer normale. De langer ut og fyker av gårde. Med hånden på hjertet; jeg tror jeg har til gode å ta igjen / løpe forbi en eneste engelskmann her. Jo da, jeg vet at jeg ikke tilhører de raskeste, og årsaken kan ligge hos meg, ikke hos dem, men jeg har nå brukbare tider i vinterkarusellen. Og en tur i Hordnesskogen er nå ikke aldeles ydmykende heller. Poenget må være at de tenker annerledes her. Når de tar på seg treningstøy og sko, så skal det løpes, basta.

En annen interessant observasjon er utstyret. Nå i vintermånedene løper jeg som regel med lange tights og gjerne med to lag på overkroppen. Og det har ikke bare vært mildt her i vinter; desember 2010 var den kaldeste måneden siden målingene startet, og det var mange dager med minus eller ned mot minus, og temperaturer på under ti minus om natten. På slike dager tar jeg på meg hue, hansker og vintertights. Men hva tror du engelskmennene løper i? Jo riktig, kortebukse og t-skjorte. Selv ikke når gradestokken kryper ned mot null grader tar de mer på seg når de skal løpe. Men det er kanskje derfor de løper og ikke jogger J. Dette gjelder også når det er terrengløp. En lørdag før jul ble det arrangert terrengløp i to grader, og med litt sludd i luften og frost i bakken.  Hva tror du at de løper i? Jo, riktig, kortbukse og singlet. At de ble både røde og blåe så ikke ut til å gjøre dem det aller minste. Og jeg som trodde at det var vi som var vikingene her!