Eg veit denne bloggen blir litt kryptisk for mange. Frå tid til annan er det slik at me vaksne driv og tøysar og rotar det til. Me gløymer at barn og ungdom er med i idretten for å ha det kjekt. Det meste av tida gir dei blanke i diskusjonar av smått og stort - i alle fall slikt som fort blir stort i vaksenverdas mekanismar - og vil berre møtast, trena og ha det kjekt.
Eg hadde full bil på tur i dag. Fem ungdommar frå Friidrettsklubben BFG tok sjansen på å vera med på tur i Caravellen. Me fann oss parkeringsplass ved Svartediket, lenge før folk flest hadde gnidd svevnen ut or augo sine. Så bar det oppover til Ulriken, over "Vidden" og så litt ulike traséval ned att frå fjellet.
Litt isete var det her og der, men alle var samde om at det hadde vore ein kjekk tur.
Som Torstein pleier seia det; me gamle skal no ikkje bli til noko. Så ganske tidleg i oppoverbakkane bak Ulriksdal tok eg på musikken og stengde pusten ute.
Nett då eg tok til å sjå opp mot toppen av Ulriken, då kom Bruce med ein hjelpande song - slik han jo har for vane i mitt hovud, det er no berre slik.
No var det morgon og ikkje kveld, men kjensla stemte heilt:
'Cause tonight I'll be on that hill 'cause I can't stop
I'll be on that hill with everything I got
Lives on the line where dreams are found and lost
I'll be there on time and I'll pay the cost
For wanting things that can only be found
In the darkness on the edge of town
In the darkness on the edge of town
Eg må medgje at eg her, på utkanten av byen, driv og leitar i mørket nett no.
Sidan denne bloggen blei til i entusiasme over friidretten, over stor glede av å ha ungdommar trygt og godt plassert i gode miljø - i Gneist og BFG, så er eg nett no tvungen til å la bloggen ta pause på ubestemt tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar